Bakgrunn for kommunereformen

Regjeringen har invitert alle landets kommuner til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner.

Publisert av John Ånon Jonassen. Sist endret 14.04.2015

Behov

Det er 50 år siden siste store endring i kommunestrukturen i Norge. Denne reformen var blant annet begrunnet i innføring av niårig skole for alle. Siden den gang har kommunene fått stadig flere oppgaver og mer ansvar. Kommunene er i dag helt sentrale aktører for å løse viktige samfunnsutfordringer. I tillegg må kommunene være i stand til å håndtere nye velferdsreformer i framtiden. Dette stiller store krav til kommunene, som må rustes for å kunne møte framtidens krav og behov.

Siden 1970 har folketallet i Norge økt med vel 1,2 mill. innbyggere eller 32 prosent. Det har vært betydelige forskjeller i hvor folkeveksten har kommet. Det har vært en klar tendens til betydelig økning i folketallet i de store kommunene og en betydelig nedgang i kommuner som nå har under 4 000 innbyggere.

Fram mot 2040 vil antall eldre over 67 år fordobles. Det vil medføre økte utgifter til blant annet pensjon, pleie og omsorg og vil være en utfordring for offentlige budsjetter.

Sentraliseringen vi har sett de siste 30 årene, vil trolig fortsette. Befolkningsveksten, særlig i sentrale byområder, er ventet å holde seg høy. Mange bykommuner har begrenset areal og er avhengig av boligbygging i omkringliggende kommuner for å håndtere stor befolkningsvekst. Mange kommunegrenser innenfor samme tettsted og integrerte arbeidsmarkeder kan også gjøre det vanskeligere å planlegge, blant annet for en god utbygging av kollektivtrafikk. Det er viktig at bykommunene settes bedre i stand til å møte befolkningsveksten på en måte som ivaretar befolkningens behov og viktige nasjonale mål.

Størrelsen og sammensetningen av fagmiljøene i en kommune har betydning for kvaliteten i de tjenestene som tilbys innbyggerne. Kommuner med små fagmiljø er sårbare med hensyn til uforutsette hendelser som sykdom og turnover, samtidig som de har færre ressurser til (videre)utvikling av tjenestene. Stor ulikhet i hvor gode og store kommunenes fagmiljøer er, gjør at det blir stor variasjon i kvaliteten på de tjenestene innbyggerne mottar. I mange små kommuner vil tilfeldige svingninger i innbyggernes etterspørsel, samt ustabilitet eller variasjoner i fagmiljøenes kompetanse, kunne gi store konsekvenser for innbyggerne og kommunene. Denne uforutsigbarheten kan også gjøre det krevende å planlegge og utvikle tilbudet.

Regjeringens forslag

I Sundvolden-erklæringen står det at [r]egjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.[…] Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet la 14. mai 2014 fram Prop. 95 S (2013–2014) Kommuneproposisjonen 2015 med en egen meldingsdel om kommunereformen. Her ble behovet for reform, målene for reformen, kriteriene fra ekspertutvalgets delrapport, samt en omtale av prosess og virkemidler presentert. Målene for reformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner og styrket lokaldemokrati.

Behandlingen av Innst. 300 S (2013–2014) om kommuneproposisjonen 2015 viste at det er bred politisk enighet om hovedlinjene i reformen: behovet, målene og oppstart av de lokale prosessene høsten 2014. Flertallet (Ap, Frp, H, Krf og V) var positive til at alle landets kommuner høsten 2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Flertallet forventer at kommunene på en god måte fra starten av en slik prosess involverer innbyggere, organisasjoner og ansatte på en god måte.

På bakgrunn av Stortingets behandling og klarsignal til reformen, inviterte Regjeringen alle landets kommuner til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner.

Mandat for utredningen

De syv by- og kommunestyrene i Knutepunkt Sørlandet vedtok før jul 2014 mandatet for en felles utredning om fremtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen. Bakgrunnen for vedtaket er at kommunene i Kristiansandsregionen utgjør ett felles og bo- og arbeidsmarked med stor grad av interkommunalt samarbeid mellom kommunene.

Hovedmålet for utredningen er å fremskaffe et godt beslutningsgrunnlag for valg av fremtidig kommunestruktur for kommunene i Kristiansandsregionen. Videre er det et delmål at innbyggerne, de ansatte og andre interessenter skal ha reell innflytelse og medvirke i prosessen.

Utredningen skal på et faglig grunnlag kartlegge og analysere de fremtidige konsekvenser for innbyggerne, de ansatte og andre interessenter ved alternative kommunesammenslutninger. Utredningen skal primært ta for seg alternative kommunesammenslutninger med basis i kommunene Lillesand, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Søgne. Alternativer med andre kommuner kan også utredes.

Utredningsarbeidet har vært ledet av styret (ordførerne) i Knutepunkt Sørlandet. Utredningsgruppen har bestått av administrative representanter/fagpersoner fra alle kommunene med bistand fra sekretariatet i Knutepunkt Sørlandet og By- og samfunnsenheten i Kristiansand kommune.

De ansattes har deltatt i styringsgruppen og i utredningsgruppen. Forholdet til de ansattes rettigheter i henhold til hovedtalen ivaretas av den enkelte kommune.

Spilleregler/verdigrunnlag for utredningsarbeidet

De involverte i utredningsarbeidet har forpliktet seg til spilleregler og verdigrunnlaget for utredningen. Dette innebærer

  • Tillit
  • Åpenhet
  • Involvering og medvirkning
  • Ingen konklusjoner er gitt på forhånd
  • Ingen alternativer skal vedtas før prosessen er gjennomført
Dokumenter (1)
Login for redigering