Masteroppgave om politikernes forhold til Knutepunkt Sørlandet

De store partiene vekter økonomi, bærekraft og effektivitet sterkere enn demokratiet. Det kommer fram i en masteroppgave som har sett på demokrati versus effektivitet i Knutepunkt Sørlandet.
Publisert av Randi Røinaas Lomeland. Sist endret 18.08.2009
Fotograf: RRL
Ulf Kerlefsen og Kjell A. Kristiansen fotograf RRL
Ulf Kerlefsen studerer ved Universitetet i Agder og har i juni levert sin masteroppgave i studiet Offentlig politikk og ledelse, under veiledning av Dag Ingvar Jacobsen.

Kerlefsen har hatt følgende tema for sin oppgave: Hvordan oppfatter kommunestyrerepresentanter, som ikke selv er representert, Knutepunkt Sørlandets øverste politiske organ Representantskapet.

Fokuset har vært på demokrati versus effektivitet, er vi villige til å la effektivitet og økonomisk gevinst gå foran demokratiske prosesser? Kerlefsen har intervjuet 14 personer i oppgaven, herav 10 politikere fra små og store partier i kommunestyrene, som ikke sitter i knutepunktets representantskap.

Om Representantskapet
Representantskapet er Knutepunkt Sørlandets øverste politiske organ. Representantskapet skal sette politisk dagsorden for samarbeidet mellom kommunene, og vedta overordnede prinsipper for samarbeidet mellom kommunene. Representantskapet har myndighet til å treffe avgjørelser i saker som gjelder samarbeidet og dets virksomhet. Representantskapet kan oppnevne underutvalg og delegere myndighet til disse i forbindelse med den daglige drift av samarbeider eller i forbindelse med enkeltoppgaver. 43 folkevalgte representanter fra knutepunktkommunene sitter i Representantskapet.


Funn i masteroppgaven
I masteroppgaven har Kerlefsen kommet med fire hovedfunn, som i korthet gjengis her.

1: Politikerne har overraskende lite fokus og refleksjon over demokratiske utfordringer i interkommunalt samarbeid.

2: Det går et skille mellom små og store partier: Store partier er generelt mer positive til samhandlingen mellom kommunene gjennom Knutepunkt Sørlandet. Mens de små partiene er noe mer nyansert, med andre ord delt i synet.

3: En analyse av politikere som sitter i Representantskapet, viser at 93 prosent av de 43 representantene innehar sentrale posisjoner i lokalpolitikken. Spørsmålet er om Representantskapet utgjør en politisk elite? Kun 7 prosent utgår fra det store flertallet i kommunestyret, nemlig representanter som er inne i sin første periode som lokalpolitiker.

4: Forholdet mellom effektivitet og demokrati: Ut fra denne undersøkelsen kan det se ut som at de store partiene generelt er mer opptatt av effektivitetshensynet ved samarbeid enn av demokrati-aspektet. Argumenterer med flertallsprinsippet og at de store partiene bør få bestemme.

- En politiker har fokus på gjenvalg, og imøteser derfor ønsker fra velgerne for å bli valgt på nytt. Hva er da demokrati. Er det å imøtekomme den største velgergruppen, eller å forsøke å tilfredsstille alle, reflekterer Kerlefsen. Han oppsummerer slik:

- Vektes demokrati mot økonomi, bærekraft og effektivitet, kan det se ut som sistnevnte settes høyest. De mindre partiene har et mer nyansert bilde av dette. De ser det samme som de store partiene, men ser også utfordringer knyttet til mindretallets interesser.

Videre har Kerlefsen funnet at det interkommunale samarbeidet er mer rustet til å møte de komplekse utfordringen kommunene står ovenfor. Demokratiet er avhengig av et økonomisk ståsted for å opprettholde velstand og demokratiske rettigheter, noe som igjen fordrer til et mer effektivt system.
 

Aktuelt

Hva skjer?

Ingen planlagte hendelser

Login for redigering