Pendling på Agder

Det kan være interessant å studere Knutepunkt Sørlandet i et videre regionalt perspektiv gjennom en pendlingsmatrise for begge Agderfylkene. Nå finner du oppdaterte tall på pendling.

Pendling på Agder 2000-15 (XLSX, 276 kB)

Pendling på Agder 2014-15 (XLSX, 131 kB)

 Kart Knutepunkt Sørlandet - Klikk for stort bilde I begge filer har vi i de to første arkene lagt ut en matrise som viser pendletallene mellom samtlige Agder-kommuner i referanseåret (hhv. 2000 og 2014) og oppdateringsåret (2015). Fra rad 39 har vi kjørt beregninger av netto pendling, dvs. pendlingen inn til arbeidsstedskommunen minus arbeidsstedskommunens pendling inn til bostedskommunen. Farsund har for eksempel i 2000 en positiv pendlerbalanse i forhold til Lyngdal på 55 sysselsatte. I 2015 er denne snudd til minus 104 sysselsatte.

Fra rad 74 kan man studere den enkelte bostedskommunes utpendling etter arbeidskommune, som prosent av samtlige syssel-/bosatte i bostedskommunen (dvs. bosatte som også er sysselsatt, uavhengig av hvor man er sysselsatt).

Fra rad 107 kan man studere brutto pendling, dvs. summen av pendling begge veier mellom hver enkelt kommune. Det er denne dimensjon som sier mest om trafikkbelastningen. Fra 2000-12 var Kristiansand-Vennesla den tyngste pendlerelasjonen. Arendal-Grimstad har fra 2012 overtatt førsteplassen.

I neste ark – diff.matriser - har vi laget noen differansematriser på grunnlag av de to første arkene. Vi beregner først de absolutte differansene i alle inn- og utpendlinger. Deretter – fra rad 38 – beregner vi den prosentvise endring av alle inn- og utpendlinger. Dvs. vi tar bare med verdier over 20 i 2000, ettersom for små tall gir lite meningsfulle prosenttall.

Deretter kjører vi differanser i pendlerelasjoner (brutto pendling), fra rad 76. Fra rad 109 kjører vi det samme som prosent endring.

Begge filene har et ark - endringer……-  hvor vi ser på endringer i sysselsatte etter bosted, inn- og utpendling og sysselsatte etter arbeidssted. Kommunene blir rangert etter endringene på alle disse dimensjonene.

Begge filene vil ha et ark omkring effekt av ny E-18, den ene med 2000 som referanse, den andre med forrige år som referanse. Det er interessant at pendlingen i fra 2013 til -14 økte med 1,3% for hele Agder, mens pendlingen i influensområdet til nye E-18 økte med 1,4%, som er vesentlig mindre enn på det meste i perioden, og tyder på en utflating.

Vi har fra i år konsentrert de øvrige pendlerdimensjonene til Pendling på Agder 2000-14. Disse er: 

  • Prosenter til KRS og Arendal (sier noe om at Agder er en to-senter-region)
  • Innpendling 
  • Bruttopendling (innpendling + utpendling)
  • Selvforsyning 
  • Utvekslingsprosent (sier noe om bredden i tilbudet av arbeidsplasser)
  • Vertskapsprosent (andelen arbeidsplasser som bosatte i andre kommuner bruker)
  • Tidsserie Kristiansand-Vennesla E18-utvalg (illustrerer effekt av ny E18 i absolutte og relative tall)
  • Tidsserie Knutepunktet

Tendensen til å pendle må sees i sammenheng med utviklingen i antall sysselsatte. I 14-årsperioden økte antall sysselsatte med arbeidssted i regionen med 20%. Innpendlingen økte med 44%, og bruttopendlingen mellom Agder-kommunene økte med 38%. Siden 2000 har man altså stadig oftere krysset kommunegrenser på Agder når man beveger seg fra bosted til arbeidssted. Elektroniske arbeidsreiser, dag- vs. ukependling har vi ikke korrigert for.

I nest ark i 2000-13-filen - prosenter til KRS og Arendal - har vi også kjørt prosent innpendling til arbeidskommunen som prosent av syssel-/bosatte i bostedskommunen, men kun den enkelte kommune mot Arendal/Kristiansand. I tillegg har vi sortert fylkesvis etter prosent av syssel-/bosatte som pendler inn til hhv. Kristiansand og Arendal. Vi ser da i diagrammet at det avtegner seg to vertskaps-tyngdepunkt, Kristiansand og Arendal. Oppfatningen av Agder som en to-senter-region får her støtte.

Knutepunkt-kommunene markerer seg som de med størst relativ innpendling til Kristiansand, dvs. som % av sine syssel-/bosatte. Det er også tydelig at Setesdalskommunene har større arbeidsmessig tilknytning til Kristiansand enn til Arendal.

Det ser ut til å gå et skille øst for Lillesand. Lillesand har 29% pendling til Kristiansand (har steget ca. ett prosentpoeng hvert år de siste år, men er nå det samme som fjoråret og året før fjoråret) og som ifjor kun 4% til Arendal. Grimstad, Froland, Åmli er mhp pendling mest vendt mot Arendal. Lenger ned på arket finner vi diagrammer for både relative og absolutte innpendlingstall til Kristiansand og Arendal.

Fra rad 62 har vi sammenlignet innpendlingen til Kristiansand/Arendal i år 2000 og siste oppdateringsår. Det viser seg at innpendlingen til Kristiansand har økt med 41,0% og 40,0% til Arendal. Mao. relativt sett nokså lik økning.

Utvikling 2000 - 2014
I det følgende kommenterer vi emnene som nå er konsentrert til pendling på Agder 2000-14:

Arket – størst innpendling - viser vi innpendling i absolutte tall, sortert etter størrelse. Kristiansand er den dominerende vetskapskommune.

I største bruttopendling ser vi antall pendlinger over kommunegrensene hver arbeidsdag - (teoretisk pendling – sykefravær, hjemmekontor etc. blir ikke korrigert for).

I selvforsyning har vi beregnet hvor stor prosent kommunens arbeidsplasser utgjør av dens syssel-/bosatte. Kristiansand har lenge hatt størst selforsyningsgrad, men er nå forbigått av Åseral (hva har skjedd i Åseral?). Froland (som ifjor) kommer ut med minst selvforsyning. Et annet mål på selvforsyning er hvor stor andel av kommunens egne sysselsatte som har jobb innenfor kommunen. Eller omvendt: hvor stor andel av disse som pendler ut for å jobbe. Tallene for dette ser vi i kolonne G.

Fra 2010 (2000-14-filen) har vi også beregnet en utvekslingsprosent. Det vil si hvor stor prosent av pendlerne kunne ha droppet pendlingen hvis man byttet jobb med en som pendler inn til kommunen. Songdalen kommer høyest her: 60% kunne ha latt være å pendle dersom det var praktisk mulig å bytte jobb med en som pendler inn til kommunen. Farsund kommer og Vegårshei kommer”best” ut: Det er det hhv. kun 13% og 12% av pendlerne som har teoretiske byttemuligheter med en innpendler. Farsund fremtrer som ”seg selv nok” mht. arbeidsplasser.

Det kan også være interessant å se hvor stor del av en kommunes arbeidsplasser innehas av bosatte i andre kommuner – en vertskaps-prosent. Denne beregner vi ved å dele innpendlingen med antall arbeidsplasser. Som i fjor og forfjor kommer Songdalen her øverst, og Farsund kommer ut med lavest vertskaps-prosent. Kommunens arealmessige størrelse, avstand til befolkningskonsentrasjoner, samt eksponering mot infrastruktur/kommunikasjon er antagelig viktige faktorer her.

Enkelte ting kan være interessant å studere i en tidsserie som viser tall for hvert år siden 2000. I 2000-14-filen sammenligner vi pendlingen mellom Kristiansand-Vennesla-Grimstad/Arendal hvert år siden 2000, både absolutt og relativt. Det andre viser sysselsetting etter bosted og arbeidssted, samt innpendling og utpendling for knutepunktkommunene hvert år siden 2000.

Sist endret 08.02.2017 11:34
Login for redigering